Langs Glommastien gjennom Gropa

lørdag 7. september 2013

Langs Glommastien gjennom Gropa

Tjernet-froskedammen

Badeland-Ombergstranda

"Lukter jeg nøkken?"

En skog av kjempespringfrø nederst i Eventyrstien

Stillhet og Ro.
Beitende sauer.
Fuglelivet.
Rådyra.
Av og til en bever.
Elva.
Det fine lyset som løvtrærne gir.
Makeløst kulturlandskapet som er formet etter uttak av leire -leire av beste kvalitet.
Hauge Bruk - sagbruket med høvleri og kassefabrikk.
Bordhus som har ligget tette og lange. Kassefabrikk. Tørkehusene som lå på rekke og rad. Ruinene etter formannsboligen. Familien Gustavsen var de siste som bodde der.

Badelandet - den langgrunne stranden med sand fra England og Nederland.
Måtte aldri denne enheten ødelegges.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Om Hauge Bruk

Tanken bak Prosjekt Hauge Bruk startet i 1997:

Stedet ønskes brukt som et dokumentasjonssted for den virksomheten som foregikk både her og ellers i regionen. Vi vil med dette ta vare på regionens lokalhistorie og la interesserte brukere av Glommastien ha glede av at stedet når det holdes åpent på søndager i sommerhalvåret, eller det holdes konserter og familiearrangementer.

Hauge Bruk utgjør en naturlig del av Gropa og realiseringen av planene vil gjøre Glommastien enda rikere på opplevelser. Her kan man bl.a. fiske fra brygga, legge til med båten, gå turer i Gropa, sykle, plukke karvekål, epler og moreller.
Huset skal bære preg av at det har vært et verksted. Det eksisterer et rikt bildemateriale fra denne tiden, og disse vil bli sentralt presentert. Stedet er også tenkt som et samlingspunkt for lokalsamfunnet ved at det kan arrangeres forskjellige typer aktiviteter.

For å kunne realisere planene for Hauge Bruk, er vi avhengige av støtte. Vi håper og tror det er mulig å få til et samarbeid mellom næringslivet, offentlige myndigheter og privatpersoner. I den anledning ber vi om din støtte.

HISTORIKK
Langs nedre del av Glomma lå teglverk og sagbruk tett. Nederst i Gropa – på en strekningen av noen hundre meter, lå to teglverk og ett sagbruk. Det var Søndre Omberg teglverk, Hauge teglverk ( Lundeverket) og Hauge Bruk. Bruket ble anlagt i 1899 av Ludwig Wiese, som også startet Søndre Omberg teglverk. Lokale krefter ved Ole Syvertsen startet Hauge teglverk. Det var ingen tilfeldighet at sagbruk og teglverk lå ”vegg i vegg”. De hadde gjensidig nytte av hverandre da teglverket trengte flis til brenningen, og sagbruket ønsket å bli kvitt den.
Lera fra områdene langs nedre Glomma var av ypperste kvalitet, og det meste av tak- og mursteinen ble fraktet på svære lektere til byggearbeider i Oslo og Gøteborg. Det fortelles at en arbeider kunne grave ut mer enn ett tonn lere pr. dag!!

Sagbruk, høvleri og kassefabrikken
Hauge Bruk bestod av sagbruk, høvleri og en kassefabrikk. Det kom skonnerter fra mange land, bl.a fra Australia, England og Nederland, for å hente trevirke og kasser på Hauge.
I 1920 brant bruket ned. På denne tiden var det gode tider i byggebransjen. Mens bruket ble bygd opp leide Ludwig Wiese lokaler på Walle Bruk. Bare høvleriet og kassefabrikken ble gjenoppbygd. Det nye høvleriet var antakelig det største og mest moderne høvleriet i Norge på den tiden, og det var rekordproduksjon. Bare Anders H. Kjær hadde større produksjon.
I 1922 kom nedgangstider, og Ludwig Wiese gikk konkurs i 1924. Mange familier i Borge og Rolvsøy mistet inntektene sine. Det var stor nød og Rolvsøy kommune, staten ved Sosialdepartementet og arbeiderne drev det likevel videre. Det var bunnløs gjeld og store underskudd helt til slutten av 30-årene. I 1938-39 ble det igjen gode tider og i de kommende år ble det gjort viktige nyinvesteringer. Sverre Kjølberg kjøpte bruket tidlig på 50-tallet. Men det var ikke så lenge han drev det, for i 1956 brant det igjen på Hauge Bruk, og denne gangen ble det ikke gjenoppbygd – bare verkstedet og smia er igjen.

Svenskene
I tiden rundt århundreskiftet arbeidet et par tusen mann i området mellom Nøkleby/Sellebak og Rekustad. Det var et yrende liv på begge sider, og Glomma var hovedferdselsåren.
Hit kom mange arbeidsløse og svært fattige svenske menn og kvinner, på jakt etter arbeid spesielt innen sagbruk, teglverk og steinhoggeri . De fleste kom fra Bohuslen og Dalsland. Flere av disse etablerte seg på Evje, Hauge og Omberg. Arbeidsfolk bygde sine boliger i nærheten av arbeidsplassene. De fikk kjøpt billig knubb og bygde de typiske knubbhusene som det er så mange av i dette området.
I dag er det lite som viser at det har vært en omfattende og betydningsfull aktivitet langs nedre Glomma. I Gropa finner man et sjeldent kulturlandskapet som er bevart og preget av teglverksindustrien. Man kan ennå se tydelige spor etter lera som ble gravd ut med spade. Hauge Bruk er en av de få industribygningene som er igjen fra den perioden - i dette området.
Det er denne lokalhistorien vi ønsker å ta vare på.